– En helt annen måte å tenke samarbeid og partnerskap på

I komplekse prosesser er det viktig for partene å stole på hverandre fremfor å se på hverandre som konkurrenter. Har du i tillegg riktig kompetanse til riktig tid, er mye av jobben gjort. Det mener konsernsjef Grethe Bergly i Multiconsult.

Multiconsult har, gjennom sin deltakelse i CURA-gruppen, stått for prosjekteringsledelse i Tønsbergprosjektet - det syvende og siste byggetrinnet i utbyggingen av Sykehuset i Vestfold HF (SIV). Kontrakten i prosjektet er basert på en IPD-modell – Integrated Project Delivery, som enkelt forklart betyr at partene samarbeider tett i hele gjennomføringsfasen, og deler den samlede fortjenesten. I Tønsbergprosjektet er Skanska entreprenør, mens CURA-gruppen med selskapene LINK arkitektur, Multiconsult, Bølgeblikk Arkitekter og Erichsen Horgen er med som rådgivingsgruppe, samt Assemblin, Haaland og Bravida er med som tekniske underentreprenører. IPD-kontrakten er den første i sitt slag inngått i Norge.

En syretest

I 2019 lanserte Sykehuset i Vestfold, Skanska og Metier OEC konseptet Verdistyrt prosjektutvikling – en beste praksis for byggeprosjekter. Nå er veilederen «Verdistyrt prosjektutvikling 2.0» like rundt hjørnet, og Bergly er ikke i tvil om at prosjektmetoden bidrar til økt verdi og kontroll. Det fikk Multiconsult erfare i Tønsbergprosjektet, hvor hun gir Verdistyrt prosjektutvikling mye av æren for prosjektsuksessen:

– Det at du hele tiden har et forhold til – og kontroll på – kostnadene i et prosjekt, er mye av kjernen. I tillegg sier Verdistyrt prosjektutvikling noe om hvilke premisser og rammer som ligger til grunn, samt hvilket ansvar de ulike partene har. Enhver som driver et prosjekt vil si at det handler om tid, kost og kvalitet. Metodikken for Verdistyrt prosjektutvikling gjør det i tillegg enklere for byggherren å forstå hvilket ansvar han har.

På spørsmål om hvilken forskjell Verdistyrt prosjektutvikling kan utgjøre, og for hvem, har Bergly gjort seg opp flere tanker:

– Hva verdi er, det er noe vår næring ikke har et enhetlig forhold eller definisjon av. Her er det viktig at vi tar med den faktiske verdien – har den som skal bruke sykehuset fått det sykehuset de trengte? Er det et bra sted å jobbe? Blir pasientene friskere? Dette er å dra det litt langt, men det er et perspektiv du må ha med deg når du starter et prosjekt; hva er det kunden er opptatt av? I dag har vi ikke veldig gode måter å måle verdiskapning på, sier Bergly.

Hun mener at det hviler et særlig ansvar på det offentlige:

– Dette er jo skattebetalernes penger, og hver gang det oppstår sprekker i et prosjekt, går det på bekostning av noe annet. Verdistyrt prosjektutvikling fordrer en helt annen måte å tenke samarbeid og partnerskap på. Jeg har en sterk tro på at vi ikke får ut maks verdi første gang vi gjør noe nytt, så det er absolutt en syretest, det vi står overfor nå.

LAST NED DEN NYE VEILEDEREN: Verdistyrt prosjektutvikling 2.0

På tide med samspillskontrakter også i byggebransjen

Veilederen i Verdistyrt prosjektutvikling er basert på erfaringer fra Tønsbergprosjektet og Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud; de to referanseprosjektene for metoden som har testet nye kontrakts- og gjennomføringsmodeller. Felles for begge disse prosjektene, er at de har levert svært gode resultater. Høsten 2021 ferdigstilles Tønsbergprosjektet i henhold til planen og prosjektkost etablert i skisseprosjektet i 2015, til tross for Covid-19 og utfordrende grunnforhold –Samtlige av de involverte gir Verdistyrt prosjektutvikling mye av æren for kostnadskontrollen. Bergly trekker også frem valgt kontraktmodell.

– Det hjelper å samle alle kostnader og fortjeneste i én pott. Vi har snakket om felles prinsipper lenge – det er for eksempel ganske vanlig med slike samspillskontrakter innen store olje- og gassprosjekter. Det er på tide at det kommer inn i byggebransjen også, sier hun.

Tønsbergprosjektet er som nevnt basert på en IPD-kontrakt, og gjennomføringen er blitt gjort på en måte som er uvant for de involverte.

– Det som har vært veldig annerledes med dette prosjektet, er at alle partene har vært med starten av forprosjektet. Det har handlet mye om å forstå hvilken rolle de ulike aktørene har i de forskjellige fasene av prosjektet. Det gir innsikt, forståelse og respekt for hverandres kompetanse, det å jobbe på denne måten, men det er ikke alltid like enkelt å vite når det optimale tidspunktet for å trekke inn en kompetanse er, forteller Bergly.

Gjorde unna de tøffe diskusjonene før signering

I Tønsbergprosjektet har kompetansen vært samlet ved samme bord helt fra starten av .Når alle involverte setter felles mål og de rette insentivene etableres har en et godt fundament for at samtlige aktører trekker i samme retning. Et slikt verdiperspektiv gjør at aktørene tar valg som kommer alle aktørene til gode, i motsetning til å være basert på profittmaksimering i hver enkel virksomhet.

– Dette helt i tråd med hvordan vi i Multiconsult tenker at næringen utvikler seg, og da spesielt det å fjerne noen av stafettvekslingene vi har i løpet av et prosjekts levetid. Har vi riktig kompetanse til riktig tid, sløser vi ikke med tiden, men lager løsninger som treffer innen satte rammer. Det er viktig at aktørene forstår hvilken kunnskap de skal bidra med i de ulike fasene av prosjektet – du får en annen rolle, og kanskje en litt uvant en, når du f.eks. som entreprenør i tidligfase må være det jeg kaller en «entreprenørrådgiver», for mye av det vi driver med tidlig-tidlig, er jo å tenke tanker som ikke er tenkt før.

I Tønsbergprosjektet står juristposten i budsjettet urørt. En av grunnene til det, tror Bergly er at de tøffe diskusjonene ble tatt allerede før kontraktsignering.

– IPD er en kontraktsform vi overhodet ikke er vant til. For vår del betydde det en annen risikoprofil enn det vi tradisjonelt går inn i. Som rådgivere er vi innstilt på å ta risiko, og IPD balanserer risikoprofilen ved at vi også ser en oppsidemuligheten.

På spørsmål om hva som har vært den største fordelen med å være leverandør i et prosjekt som bruker Verdistyrt prosjektutvikling som metodikk, svarer Bergly følgende:

– Jeg tenker at alle som har vært involvert i dette prosjektet har fått med seg et perspektiv på hva deres input er i en større helhet. Det å ha en mekanisme som gjør at vi tar de viktige og vanskelige diskusjonene innledningsvis, er veldig bra. Slik sikrer vi at alle parter er innforstått med hva som skal gjøres, og i Tønsbergprosjektet var dette forankret helt opp til toppledelsen i samtlige selskaper – alle forsto risikoen. Det at det ikke er noen å sende regningen til er en helt ny måte å jobbe på.

- Målet var tydelig for alle, og jeg oppfatter at samtlige aktører hele tiden har visst hvordan vi ligger an med tanke på målet, det har vært en driver, tror jeg, legger Bergly til.

Teknologi og digitalisering vil kreve andre grensesnitt

Samspill er noe Multiconsult over tid har engasjert seg i, og da særlig gjennom et prosjekt satt i gang av Prosjekt Norge, hvor en så på insentiver og samspill. Men hva er det sentrale for å lykkes med samspill som kontraktmodell?

– Vi ser jo at vi er nødt til å engasjere oss i å få til en endring, det tror jeg nesten alle som jobber i bygg- og anleggsbransjen er klar over – at det er behov for en annen måte å jobbe sammen på. Jeg tror at vi må se på forretningsmodeller og felles rammeverk for å få bedre kontraktmodeller. Teknologi og digitalisering kommer til å kreve at aktørene finner litt andre grensesnitt, og i Multiconsult tror vi det også krever at vi finner noen partnere vi er villig til å investere sammen med, sier Bergly.

At aktørene har teknologi som henger sammen, fra tidlig fase til byggherre skal drifte det som er bygd, tror hun blir spesielt viktig.

– Teknologien blir avgjørende i det samarbeidet, og det er nok en av de store driverne for å få ut mer effektivitet. Alle aktørene må ha samme teknologifundament, skal vi virkelig kunne ta ut effektivitetsgevinster. Der har vi fortsatt en vei å gå. Det er spennende reise, som krever litt investeringer, men vi er klare for å kunne gjøre det nå, det handler bare om å finne riktige partnere.

Samspillet og kulturen innad i Tønsbergprosjektet, er av flere blitt trukket frem som svært bra. Det noe også Bergly stiller seg bak:

–Det har vært noen ganske tøffe diskusjoner, men vi har fått til det nødvendige samspillet. Det er klart at samlokalisering har en verdi, men det er ikke løsningen på alt. I fremtiden tror jeg at vi har et litt mer balansert syn på hvem som skal sitte sammen, hvor – og når.

Ikke samspill om det ikke involverer alle

En samspillsmodell fører ikke automatisk til godt samarbeid, og for konsernsjefen i Multiconsult er det viktig at samspill faktisk betyr samspill.

– Det som er helt avgjørende, er at samtlige parter er innforstått med at det kreves noe av alle, spesielt når noe gjøres for første gang. Samspill må bety samspill med alle involverte, skal det ha mening. En god del byggherrer kaller det samspill, men da snakker de om samspillet i ett kontraktledd, og da gjerne mellom byggherre og entreprenør. Hvis ikke det samspillet involverer flere aktører, er det ikke samspill, sier hun.

Tidlig involvering trekkes frem i veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling som en suksessfaktor, men hvorfor er det viktig at en aktør som Multiconsult, som er involvert i 8 000–9 000 prosjekter per år, kommer inn tidlig inn i et prosjekt?

– Jeg tenker at det er bra å ha med aktørene i tidlig fase, med den kunnskapen de sitter på. Men det fordrer at alle skjønner hvilken kunnskap de skal komme med. For oss som rådgivere, er det å få innspill på hva som påvirker kost og fremdrift for de løsningene vi prosjekterer, det er et område vi trenger å utvikle oss på. Det er også viktig at vi som prosjekterende får følge prosjektene ut på byggeplass, både for å sikre produktet vi har prosjektert, men også for å bygge innsikt og kunnskap til neste prosjekt.  Når vi lykkes er det jo også fordi vi har utrolige dyktige fagfolk med på laget, avslutter Bergly.

Se video med Grethe Bergly om Tønsbergprosjektet her: